Тох фæдес, уæхæн гъæрмæ нæ нæртон лæг
гæпп кæнидæ æ циртæй.
О, нæ лæг! Кæми нин дæ, нæ сау тог нин
ниуазунцæ хъæзинтæй.
Хор фæйдтан, æ фæууинди нæ цæститæ
фæттарæнцæ æ рохсæй.
Фун фæцæй, æ фæуунмæ нæуæг æрдзæги —
бафтудæй нæ бæрзæй.
Æй уæууæй, — хуæздæр æнгъæл нæ тайуæгтæн
гъезæмарæ, фудæбон.
Дор ку н’ан, нæ берæгътæ сæ фусдзæртти
ку кæнунцæ сæ фæндон.
Ес-нæййес, уæддæр, дан, нин уæ сау тогæй
нæ фæндон мизд нæ кустæн.
Сугъд зинæй, басæй сугъдæй æдонугæй
нæ донæй дæр æстъæлфæн.
Къахт цæттæ ‘й! Æнсонунцæ нæ уордæмæ
æд сувæллон, æд устур.
Ох, зæгъæн, æнгъæл ма кæсæн дæ циртмæ, —
хъæбæр нæ гъæуй дæ сæр.
Саст фæцан, кæми нин дæ, дæ цирти фарс
куд нæ тонуй нæ гъæрæй?
Тагъд фæдес! Дæумæ кæсæн, ци нин фæдтæ,
ислæуерæ дæ циртæй.
Арв нæруй, æ тухцæфтæй нæ зæрдитæ
ниррезунцæ сæ бунтæй.
Арт цæуй, æ циренмæ нæ не’знæгтæ
фæттæрунцæ тумугъæй.
Раззаг рæнгъити,
раззаг дамгъати,
урдугмæ æркæсæ —
Къостай æримисæ.
Автор: БАГРАЕВ Созур