Цардтæн æз дæр, мæ хæстæгæн
адтæй мæ дзурд æнадæ.
Алци дæр нез дзæгъæл лæгæн,
еунæг мæгур, æгадæ.
Мастæй, зинæй, æфхуæрдæй дæр
хай мæ фæцæй мæ фагæ,
цардæй мæлун берæ хуæздæр —
цардæн зæгъун: «Ирайгæ!»
Хъалæн мæгур ци хæстæг æй?
Гъома, хуссун сæ хуаси,
омæй цума мæ хæссæг æй, —
æ дзурд хезуй мæ фарси.
Косуй ми хъал æртæсунбæл,
еруй цъухæй рæуæнттæ.
Ковун æз дæр мæ мæлунбæл,
дзорун тухстæй мæ сæнттæ.
Автор: БАГРАЕВ Созур